Den endeløse jakten på drømmekroppen

Denne artikkelen ble originalt publisert for Aftenposten den 2. juni 2019.

Vi ser modeller som poserer på Instagram med flat mage, spraytan, markerte armer og sprettrumpe, og starter å sammenlikne oss med de. Dette er en urettferdig sammenlikning, fordi det vi ser er ikke realiteten. Vi ser en glorifisert versjon av kroppsidealet – som har gått gjennom en rekke filtere og blitt photoshoppet til perfeksjon. Denne perfeksjonismen skaper et falskt bilde av virkeligheten, hvor vi tror at vi også må se «perfekt» ut for å føle oss vel. Vi kjøper ideen om at en finere kropp vil gjøre oss lykkeligere, og sunnere. Men det er ikke nødvendigvis sant.

​Medaljens bakside

For å få «drømmekroppen» kreves det ofte at man trener flere harde økter per uke (både styrke og kondisjon), og følger en streng diett for å oppnå en lavere fettprosent og/eller mer markerte muskler. Å ha for lite kroppsfett kommer derimot ikke uten problemer. Det kan blant annet ha negativ effekt på hjertehelsen vår. Et studie viste at kroppsbyggere før konkurranse ofte lider av unormalt lav hjerterytme, som kan lede til blant annet svimmelhet, bevisstløshet og i verste fall, hjertestans 1.

For lite fett i kosten eller for lite kroppsfett kan også føre til at hjernen din ikke får nok essensielle fettsyrer som kreves for normal hjernefunksjon. Dette kan blant annet føre til konsentrasjonsvansker, irritabilitet og humørsvingninger. Med andre ord, du blir ikke så altfor gøy å være rundt. Å ha for lav fettprosent kan også føre til at energinivåene dine blir svært lave, da kroppen din ikke har reservelagre med kroppsfett den kan bruke som energi. Om du i tillegg spiser lite karbohydrater, er dette oppskriften på utmattelse, enten akutt eller kronisk. Mange kan derfor bli fristet til å overleve på koffein eller andre stimulerende midler for å presse seg gjennom treningsøktene.

Kvinner med for lav fettprosent kan få problemer med tilstrekkelig utskillelse av østrogen, som kan gå ut over fertilitet. Menn kan få lavere testosteronivåer, og spermkvaliteten kan bli lavere 1. I tillegg vil både menn og kvinner få usunne høye nivåer av sulthormonet ghrelin, som gjør at de er konstant sultne og ofte går opp svært raskt i vekt igjen etter de har slanket seg. Denne raske opp- og nedgangen i vekt er verken fornuftig eller sunt, fra et helseperspektiv.

Mange som trener for å få en finere kropp kan også utvikle et vanskelig forhold til mat, og det å ta sunne matvalg er for en hel del forbundet med stress og ukomfortable situasjoner. Telling av kaloriinntak via apper og lignende kan bli en slags avhengighet, der vi ikke lenger klarer å ha et avslappet forhold til mat. Mat bør gi oss glede – det bør ikke være noe vi stresser over.

​«Less is more»

Trening er utvilsomt positivt for helsen i moderate mengder, men som de sier med alle ting i livet – det meste er godt i moderasjon. Faktum er at trening i seg selv ikke vil få deg i bedre form hvis du ikke får nok hvile mellom øktene. Det er under hvile at kroppen din tilpasser seg treningen, bygger muskler og blir sterkere. For mye trening uten tilstrekkelig hvile over tid kan faktisk virke negativt på helsen. Det kan blant annet lede veien til sykdom, skader, utbrenthet og en nedsatt prestasjonsevne, både fysisk og mentalt 2.

En god indikator på om du trener for hardt og/eller for mye, er når treningen ikke lenger gir overskudd og du blir mer sliten etter treningen enn du var før. Hvis du i tillegg ikke klarer å komme deg gjennom en treningsøkt uten energidrikker eller «pre-workouts», er sjansen stor for at du presser deg for hardt. Helsedirektoratet anbefaler 150 minutter fysisk aktivitet med lav til moderat intensitet per uke for å få en optimal helseeffekt, alternativt 75 minutter ukentlig med høyere intensitet.

For at kroppen din skal få nok tid til restitusjon bør det gå minst 48 timer mellom øktene. Altså bør styrketrening begrenses til 2–3 økter per uke for mosjonister 3. Å trene mer enn dette vil ikke nødvendigvis gi en proporsjonalt bedre effekt, og er igjen avhengig av tilstrekkelig matinntak og restitusjon mellom øktene. I selvbiografien sin skriver Usain Bolt at han alltid har vært lat, og stått over mange treningsøkter. Likevel er han verdens raskeste mann. Kanskje hemmeligheten er å ikke trene for mye, men heller spare kreftene til når det virkelig gjelder? Som den gamle regla sier: «less is more».

​Ikke sikt etter det perfekte – sikt etter «bra nok»

Mange tror at de vil bli lykkeligere om de får en finere kropp. For noen vil nok dette stemme. Men for andre, uansett hvor godt trent de er, blir de aldri fornøyde med seg selv. De vil alltid sammenlikne seg med andre og forvente mer av seg selv. Dette er baksiden med perfeksjonismen, og streben etter det perfekte: det perfekte eksisterer ikke. Med andre ord - i jakten på det perfekte blir vi aldri gode nok.

Jeg oppfordrer deg til å gi slipp på perfeksjonismen. Tillat deg selv å stå over en treningsøkt. Tillat deg en utskeielse eller to i hverdagen. Det skader deg neppe like mye som du kanskje skulle tro. Spør deg selv i stedet: når er det jeg gjør bra nok? Sikt på å gjøre det sunne valget 80 % av tiden, og ikke bry deg om de siste 20.

Hvis du klarer å si til deg selv at det du gjør er bra nok, føles trening ikke lenger som et jag og noe du må gjøre. Du vil trolig også tillate deg selv litt flere gleder på matfronten, og ikke bli for streng mot deg selv. Da blir mat noe du kan se fram til, og nyte. Trening blir noe som kan gi deg glede, avkobling og mentalt velvære. Lærer du å ta glede i selve aktiviteten, oppstår livslang og indre motivasjon. Som et resultat blir trening en naturlig del av livet ditt, fordi det gir deg glede og velvære. Det - ikke drømmekroppen – bør være oppskriften på god helse.